Innlegget tar utgangspunkt i Hauge, Lund og Vestøls artikkel ”nye kontekster for læring”. Artikkelen problematiserer hvordan vi kan lære ved hjelp av nye artefakter i nye kontekster. Læring gjennom nettverk og ved hjelp av hverandre fremheves som en meget effektiv måte å lære på i vårt moderne samfunn. Dette understøttes av (Castells 1996 og Gee 2000). I skolen ser vi av egen praksis at elever kan prestere på ett nivå innen en arbeidsmåte, mens samme eleven presterer på et langt høyere nivå dersom denne settes inn i ”rette konteksten”. Noen ganger kan det være om aktiviteten treffer rett, andre ganger kan det være at det er den ”riktige” lærer som skal til, andre ganger igjen kan det handle om det riktige verktøyet f. eks at datamaskinen og riktige oppgaver på denne er det som skal til for å få eleven til å prestere bedre. Vi ser også at om elevene kommer sammen med ”de riktige” medelevene i grupper eller nettverk, så kan også dette gi god resultater for elevens i læring. Sæljø 2000 understøtter dette hvor han peker på at tenkingen vår er nøye knyttet til situasjoner, forløp, tid, sted og tilgjengelige ressurser. Videre peker forfatter på tre innfallsporter for læring. Den første er nettverk knyttet til dialoger, hvor hovedpoenget blir å sørge for at gjennom språket assimilerer og akkomoderer. Det vil blant annet si at læringen ikke bare skjer gjennom avkoding fra en bok, men mer gjennom dialogen knyttet til f. eks en bok. Den andre er nettverk gjennom artefakter. Det vil si at en praksis som vi har f. eks samtale med hverandre kan videreutvikles gjennom et verktøy (artefakt) til et høyere nivå f. eks at vi tar i bruk mobiltelefonen for å kunne snakke f. eks oftere. Om utviklingen av nye artefakter øker kvaliteten på samtalen kan nok diskuteres. Mange vil nok hevde at vi kanskje er i ferd med å miste noe verdifullt når mobiltelefoner. Facebook osv tar overhånd og kommer i stedet for den ”gode gamle samtalen”.
Den tredje læringsformen er gjennom digitale nettverk. Forfatterne peker på digitaliseringen av kulturelle verktøy endrer seg, noe som gjør at både relasjoner og kontekster endrer seg. I skolen kan det se ut til at endringen av verktøyene har gått raskere enn endringen av bruken av dem på en pedagogisk god måte. En del lærere vil nok hevde at mye av tida går på oppkobling av datamaskiner, surfing på nett, spill osv, og at dette tar tida bort fra pensum. Innføring av datamaskiner er slik jeg ser det en ”kulturendring” som nødvendigvis vil ta noe tid, men når det tekniske er på plass vil nok flere og flere lærere og elver oppleve nytten og gleden med at en kan lære mer og raskere gjennom nye artefakter. I stor grad mener jeg dette har med at kulturen og kunnskapsbegrepet/læringsbegrepet er i endring. Det betyr i følge det sosiokulturelle perspektiv at det er selve aktiviteten og elevers og læreres deltagelse i denne som er selve grunnlaget for læring. Utfordringen for lærere blir da å lage undervisningsopplegg som knytter læringen til mange ulike interaksjoner både på skolen og utenfor skolen.
Hei der
SvarSlettSlik du formulerer teorien rundt "nye kontekster for læring" høres det så enkelt og selvfølgelig ut. Men før vi forventer at lærere skal ta utfordringen med "nye undervisningsopplegg" mener jeg vi må stille og avklare spørsmålene; Hva trenger vi IKT til? Hvordan kan elevene lære mer? Vi må også diskutere og reflektere over det nye kunnskapsbegrepet og konsekvensen av det. Hvis kunnskap ikke lenger er "å vite eller kunne" men "å delta eller å utvikle kunnskap sammen med andre" (Hauge,Lund,Vestøl(2007)må vi vel også diskutere hva vi legger i begrepet digitale ferdigheter for å kunne ha en felles forståelse av hva vi vil og hvor vi skal.
Jane
Helt enig at vi trenger å diskutere begrepet digitale ferdigheter. Det å involvere lærere og skape en felles forståelse av hva vi skal bruke IKT til og de andre spørsmålene du reiser er helt nødvendig for at den viktigste ressursen, læreren, skal ta i bruk verktøyet med "oppbrettede armer". Jamfør Senge og lærende organisasjoer. Dette krever igjen mye av de som skal lede en slik organisasjon, ikke minst av forståelse for hvilke tiltak som må til for at lærere skal bli motivert for oppgaven.
SvarSlettEr det slik at innføringen av IKT går på bekostning av den gode gamle læringen? Med det mener jeg at kanskje elevene går ut med mye mindre kunnskap nå enn før, da tenker jeg på ren faktakunnskap. Nå predikes det at det ikke er så viktig, bare du vet hvor du kan finne fakta... Er det virkelig slik at vi synes det er ok at elevene går ut av skolen med MINDRE kunnskap enn før, selv om det kan håndtere både mobiltelfon, data og alle mulige interaktive hjelpemidler? Bør vi ikke for alvor stoppe opp og spørre oss - Hva ønsker vi egentlig med de nye verktøyene? Hva og hvordan skal vi bruke dem og ikke minst hvilke begrensninger skal vi ha i skolehverdagen? Det påstås at vi går inn i fremtidens kunnskapssamfun, men stiller vi steke nok krav til elevene om fagkunnskap? Du balanserer hovedinnlegget godt, men jeg kunne ønsket meg en utdyping av hva du tenker om dette?
SvarSlett