I kompendiet finner vi blant annet S Ludvigsen "læring og ikt", hvor han snakker om at det i mange yrker foregår en forskyving av kunnskap. Han mener at i fremtiden blir mer og mer viktig å kunne tolke informasjon ved hjelp av ulike artefakter (Sæljø - verktøy for læring) og integrere/bruke dem i det vi skal gjøre. Det pekes på flere ulike funksjoner som blir viktige (se side 159). Disse i sum stiller store krav til at den enkelte kan velge å sortere og bruke kunnskapen til å løse nye utfordringer. Slik jeg oppfatter det vil det da på den ene siden viktig for oss i skolen å gi elever en noenlunde solid basiskunnskap, og vise hvilke kilder kunnskap kan hentes fra. På den annen side blir det viktigste å bevisstgjøre elevene på egne strategier for læring slik at de kan bruke det de vet fra før når ny kunnskap skal utvikles og læres. Slik jeg tolker Ludvigsen er det denne kompetansen som blir den viktigste for å kunne møte et raskt omskiftelig samfunn hvor blant annen kompetanse til å endre seg i takt med nye utfordringer blir sentralt.
Dette er en av de største utfordringene for oss som lærere slik jeg ser det da vi på den ene siden står nærmest som kulturbærere for et mer tradisjonelt læringssyn hvor lærer sitter på kunnskapen og ”deler ut i passe mengder”. På den annen side møter vi et samfunn i rask endring som krever en viss basiskunnskap samtidig som det stilles enorme krav til å kunne anvende kjent kunnskap for å utvikle ny kunnskap. Slik jeg ser det kommer vi ikke utenom en endring i læreres læringssyn, samt en endring i måten vi legger til rette for læring i klasserommet. Er dette en riktig forståelse, hvordan får vi i så fall med lærere? Hva blir viktige virkemidler i praksisfeltet for å gjøre både lærere og elever i stand til å møte de nye kompetansekravene på en god måte?
Umiddelbart så tenker jeg: Er dette en riktig analyse av fremtiden? Vil det være slik at den viktigste ferdigheten blir å kunne finn, sortere og tolke kunnskap? Jeg tror at dybdekunnskap og spisskompetanse blir vel så viktig i fremtiden? Er det i så fall motsetninger mellom disse synene? Ender lærerne opp som "bibliotekarer" som kun skal være veiledere og hjelpe elevene til å finne stoff? Kanskje er det slik at konsekvensene av å bli faglig svært dyktig er utvidede ferdigheter på de momenter Ludvigsen trekker frem? I så fall vil artikkelen til Halvorsen være aktuell som bakteppe, da han her sier mye omo kompetent klasseledelse i teknologitette klasserom.
SvarSlettTeoretikere og artikkelforfattere har nok en tendens til å kategorisere slik at man kan få inntrykk av å høre til enten i den ene eller andre leiren. når det er sagt vil jeg nok tro at lærere som i hovedsak konsenterer seg om "formidlingspedagogikk" vil få trøbbel knyttet til dagens krav til elever og lærere.
SvarSlett